Å velge riktig når man skal gå for et aktivt fond er viktig. Man kan tape mye penger på relativen ved å gå for feil forvalter eller strategi. De aller fleste aktivt forvaltede fond klarer nemlig ikke slå sin egen indeks. I en nylig undersøkelse gjort av Morningstar for Dine Penger tapte 70% av alle aktive fond i forhold til sin egen referanseindeks. Forbrukerrådet i Norge advarer spesielt mot norske forvaltere som retter seg mot det globale markedet - her strekker de ikke til.
En grunn til at det er så vanskelig å slå indeksen sin om dagen, er de store pengestrømmene inn i det vi kaller "passiv forvaltning". Passiv forvaltning vil si fond som automatisert handler indekser. Det betyr lavere kostnader, som har mye å si på sikt. I tillegg er det sånn at når pengene strømmer i en retning (fra aktiv mot passiv forvaltning), så presses prisene på de aksjene som er medlem av en indeks opp mer enn aksjer som faller utenfor. Og de som vekter tyngst i en indeks får enda mer press. Altså er det en selvforsterkende effekt. Globalt er andelen passiv forvaltning nå bikket 50% av total kapital, mens i Norge var den samme andelen bare ~20% ifjor. I Norge var kun 15% av privatpersoners nytegninger i 2020 innen indeksfond, mens for profesjonelle fondskjøpere er denne andelen 48%.
Når det er sagt, så er det en del dårlige selskaper i indeksen som bare er med fordi de er store. F.eks. Norwegian har vært et eksempel på det siste året. Så det kan være tidspunkt der aktive fond gir mening. For eksempel på nordiske smallcapaksjer og renter er det heller ikke effektive nok markeder til at et indeksfond eller en ETF vil klare å kopiere markedet ordentlig, så det finnes ikke indeksalternativer man kan kjøpe. Da er aktive fond eneste løsningen om man ønsker seg en eksponering i akkurat det markedet.
Ønsker du å investere bærekraftig eller i såkalte «impactfond» er det heller ikke så lett med passive fond. Idag er det veldig lite datarapportering på tall som beskriver bærekraft og ofte er ikke tallene sammenlignbare på tvers av selskaper. Da trenger du en forvalter som graver litt i selskapet før de investerer. Det er heller ikke så lett å automatisere «impact». Det vil jo si å være mer aktiv ut mot selskapene man eier for å pushe de i en riktigere retning - det være på bærekraft, sosiale forhold eller annet. Det finnes passive fond som baserer seg på "bærkraftige indekser", men det vil ofte være veldig liten forskjell på en sånn indeks og den vanlige indeksen. Noen ganger kan det bare være at de har ekskludert en sektor. Andre ganger er de mer regelstyrte, men uten god data så er det ikke sikkert det du kjøper er det du egentlig ville ha. Derfor anbefaler vi aktive fond i denne kategorien.
Her er derfor noen tips hvis du vil investere i et aktivt forvaltet fond:
1. Sjekk hvordan fondet har gjort det mot sin egen indeks i faktaarket (dette finner du nederst under dokumenter på Morningstar.no)- ofte er det dårligere enn snittet, selv om avkastningen ser god ut. Hvis ikke fondet slår indeksen sin jevnlig over flere år, så kjøp heller en indeks ETF eller et indeksfond. Hvorfor betale dyrere honorar for mindre avkastning?
F.eks. DNB Teknologi er veldig populært på grunn av sin høye avkastning. Når du ser på indeksen, har fondet derimot 5,3 prosentpoeng lavere avkastning enn gjennomsnittet i kategorien i 2019 og fondet fortsatte den svake også i 2020.
2. Sjekk at indeksen fondet benchmarkes mot gir mening. F.eks. DNB SMB er et fond som investerer både på Oslo Børs og Euronext Growth. Euronext growth er en uregulert børs med flere vekstselskaper som generelt er mer høyrisiko enn de som er blitt listet på hovedbørsen. Så, selv om fondet slår indeksen sin, så kan man tenke seg at noe av det er fordi det tar høyere risiko. Ønsker du høyere risiko, så er det bare å kjøre på, men vær bevisst på hva du kjøper
For bærekraftsfond så kan du jo vurdere om du er OK med en dårligere historisk avkastning (om det viser seg å være det i forhold til valgte indeks) fordi du likevel ønsker å gjøre denne forflytningen av kapital mot noe som bidrar mer aktivt mot en bedre verden. Vi tror at selskaper som er gode på bærekraft (mer om det i neste blogginnlegg) vil gjøre det bedre på lang sikt, så det er også viktig å huske at historisk avkastning ikke er noen garanti for fremtidig avkastning. Forholdet mellom indeks og aktivt fond kan snus helt om.
3. Sjekk at forvalteren som leder fondet ikke er ny, slik at det faktisk er den personen som har slått indeksen som skal lede fondet du nå kjøper.
4. Ser du etter en spesifikk bransje du har troen på? Gjenta 1-3 for det bransjespesifikke fondet. Merk at et bransjespesifikt fond som oftest vil ha høyere risiko, siden man da ikke er diversifisert på flere sektorer. Men høyere risiko betyr også høyere potensiale for avkastning (og tap).
Indeks kan bli litt kjedelig på sikt, så selv om det er det aller lureste for de fleste, så kan det være gøy å velge ut noen aktive fond i tillegg.
Lykke til!
